Download קרנות צדקה בנורבגית

Til:
Emne:
Søk
veldedighetsorganisasjoner.
etter
Kjære fru og Mr.
De siste årene har jeg vært involvert i
kampen for funksjonshemmede i
staten Israel - kampen som også er
kjent i media.
Selv etter mange års kamp, ble det
imidlertid klart at det fortsatt ikke er
noen rimelig løsning i boligsektoren
for funksjonshemmede og andre
vanskeligstilte befolkninger i staten
Israel.
Naturligvis har Corona-epidemien,
som har hatt vondt de siste månedene
(jeg skriver disse ordene søndag 12.
pg. 1
juli 2020), ført til en betydelig
forverring av situasjonen - og ikke
bare
den
funksjonshemmede
befolkningen: mange mennesker som
har tapt Evnen til å tjene penger har
bokstavelig talt blitt sulten på brød.
Jeg ber deg om dette: Kjenner du
veldedige
organisasjoner
eller
forretningsfolk som kan hjelpe for å
lindre
situasjonen
til
disse
befolkningsgruppene - og gitt at ingen
vet hvor lenge situasjonen vil vare?
Senere i brevet mitt beskriver jeg om
vanskene til publikum jeg tilhører funksjonshemmede.
1) Min I.D. nr .: 02947403
pg. 2
2)
Mine
e-postmeldinger:
[email protected]
eller
[email protected]
eller
[email protected]
eller
[email protected]
eller
[email protected]
eller:
[email protected]
3) Min omsorgsorganisasjon:
Reuth - Avivit Hostel 6 Ha'avivit St.
Kiryat
Menachem,
9650816.
Jerusalem
Hostel office telefonnummer: + 972-26432551 eller + 972-2-5428351 Epostadresse
til
hostel:
[email protected]
pg. 3
4) På et møte med Avivit Hostel
sosialarbeider klokka 13.30 den 12.
desember 2017 ble jeg eksplisitt
forbudt å offentliggjøre noen av
hennes opplysninger og / eller andre
ansatte i Avivit Hostel eller Reuth.
5) Familielegen min:
Dr. Michael Halav
Clalit Healthcare Services, Ir Ganim
filial 63 Borochov St.
Kiryat Yovel, Jerusalem 9678150.
Klinikkens telefonnummer: + 972-26440777, faks: + 972-2-6438217.
6) Nedenfor er min korrespondent
med en sosionom fra Reuth i slutten
av januar 2020:
pg. 4
25.1.2020
Kjære frk. Tal Lotan,
re: Leilighet på 115 Costa Rica St.
Jeg ønsker å varsle deg om at
persienner i stuen sitter fast og ikke
kan flyttes. Er det mulig for et medlem
av vandrerhjemmet å fikse det? (Jeg
vet ikke hvordan
fikse dette, eller hvis jeg må ringe
huseieren for å gjøre det). Hva tror
du? Vennlig hilsen,
Assaf Benyamini, bosatt på Avivit
assistert levende vandrerhjem PS
Jeg sendte deg nylig vedlagte brev
med vanlig post via Israel Postal
Company. Jeg vil sette pris på det hvis
pg. 5
du kunne svare på spørsmålet jeg
reiste i det.
12.1.2020.
Kjære frk. Tal Lotan, re: Leietid
Leiekontrakten til leiligheten min
utløper 14. juli 2020. Jeg mener at det
er rom for å vurdere å be
leilighetseieren om å avklare om hun
godtar å forlenge leiekontrakten. Jeg
gjør oppmerksom på at jeg ønsker å
fortsette å bo i leiligheten, men hvis
huseieren ikke ønsker å forlenge
leiekontrakten, må jeg forberede meg
deretter og begynne å lete etter en
annen leilighet.
Vennlig hilsen,
pg. 6
Assaf Benyamini, bosatt på Avivit
assistert bosatt hostel PS My I.D. nr .:
029547403
Mitt brev til sosionom Tal Lotan 10
Yahoo / innkommende post
Assaf Benyamini 15. januar kl 15:50
av + 6 Tal
Assaf Benyamini
Jeg forstår ikke. Når har du tenkt å
stille leilighetseieren spørsmålet?
NÅR? Det er ikke mulig å forstå fra
svaret "Tre måneder i forveien er
vanlig praksis" når du har tenkt å stille
henne
dette
spørsmålet.
(Jeg
foretrekker så snart som mulig, for i
motsetning til tidligere anledninger da
pg. 7
jeg flyttet, er denne gangen helsen
min verre og jeg kan ikke personlig
pakke eiendelene mine. Hvis jeg må
flytte leiligheter, denne gangen, vil det
være mye vanskeligere for meg fysisk,
og hele prosessen vil derfor ta mye
lengre tid. Imidlertid ville det være mye
lettere følelsesmessig. Jeg spør
derfor igjen, hvis mine kommentarer
ikke ble forstått: når har du tenkt å
spørre huseieren om denne saken?
Vennlig hilsen,
Assaf Benyamini, bosatt på Avivit
assistert bosatt vandrerhjem
Søndag 26. januar 2020, GMT + 2
10:46:27
TAL
LOTAN
pg. 8
[email protected]
januar 12:28
skrev
26.
• TAL LOTAN [email protected]
Til: Assaf Benyamini 26. januar klokka
14:09
Vi kontakter deg neste måned. Bare ta
hensyn til at du eller hun i henhold til
kontrakten kan gi en varsel på tre
måneder.
Søndag 26. januar 2020, klokka 12:29
fra Assaf Benyamini
<[email protected]>
pg. 9
Vis den opprinnelige meldingen
Assaf
Benyamini
<[email protected]>
Til: Tal Lotan
26. januar 2020, klokka 14:13 OK.
Takk skal du ha.
Søndag 26. januar 2020, klokka
14:09:58 GMT + 2
TAL LOTAN [email protected]
skrev
Skjul originalmelding
pg. 10
Vi kontakter deg neste måned. Bare ta
hensyn til at du eller hun i henhold til
kontrakten kan gi en varsel på tre
måneder.
Søndag 26. januar 2020, klokka 12:29
fra Assaf Benyamini
<[email protected]>
Jeg forstår ikke. Når har du tenkt å
stille leilighetseieren spørsmålet?
NÅR? Det er ikke mulig å forstå fra
svaret "Tre måneder i forveien er
vanlig praksis" når du har tenkt å stille
henne
dette
spørsmålet.
(Jeg
foretrekker så snart som mulig, for i
pg. 11
motsetning til tidligere anledninger da
jeg flyttet, er denne gangen helsen
min verre og jeg kan ikke personlig
pakke eiendelene mine. Hvis jeg må
flytte leiligheter, denne gangen, vil det
være mye vanskeligere for meg fysisk,
og hele prosessen vil derfor ta mye
lengre tid. Imidlertid ville det være mye
lettere følelsesmessig. Jeg spør
derfor igjen, hvis mine kommentarer
ikke ble forstått: når har du tenkt å
spørre huseieren om denne saken?
Vennlig hilsen,
Assaf Benyamini, bosatt på Avivit
assistert bosatt vandrerhjem
pg. 12
Søndag 26. januar 2020, klokka
14:09:58 GMT + 2
TAL LOTAN [email protected]
skrev
Hei, det er vanlig å gi tre måneders
varsel, men det er også mulig før.
pg. 13
Lørdag 25. januar 2020 klokken 20:00
fra
Assaf
Benyamini
<[email protected]>
Jeg forstår det, men når har du tenkt å
stille dette spørsmålet? Lørdag 25.
januar 2020, klokka 19:46:52 GMT +
2
TAL LOTAN [email protected]
skrev
Det er for snart, selv om du sier det,
hypotetisk, vil du utvide, men hun er
forpliktet.
Kort sagt, det er for snart.
pg. 14
Lørdag 25. januar 2020 klokken 19:07
fra
Assaf
Benyamini
<[email protected]>
--- Melding sendt ---Fra:
Assaf
Benyamini
<[email protected]>
Til:
TAL
[email protected]
LOTAN
Sendt på: Lørdag, lørdag 25. januar
2020, kl 16:31:35 GMT + 2 Re: Mitt
brev til sosionom, Tal Lotan
pg. 15
Fint. Hva er din mening om det andre
spørsmålet jeg spurte (spør huseieren
om hun akter å fornye leiekontrakten
eller ikke)? Hvis leilighetseierne ikke
blir enige om å fornye leiekontrakten
etter 14. juli 2020, vil jeg naturligvis
måtte finne en annen boligløsning (og
denne gangen vil det ta mye lengre tid
å pakke mine personlige eiendeler på
grunn av min forverrede helse, som
ikke vil tillate å pakke med meg selv).
Assaf Benyamini
Lørdag 25. januar 2020, kl 16:22:17
GMT + 2
pg. 16
TAL LOTAN [email protected]
skrev
Hei Assaf. Når det gjelder persienner,
vil jeg be Baruch ta en titt, og hvis det
er en større funksjonsfeil, vil jeg
kontakte Sigalit.
Assaf som mål som må oppnås. 7)
Dette følger er en 17-siders sosial
rapport, som ble skrevet om meg den
28.08.2011.
pg. 17
* Jeg vil påpeke at jeg ankom
rehabilitering
på
Kfar
Shaul
psykiatriske sykehus i Jerusalem den
3/8/1994 og ikke i løpet av 2004, slik
det feilaktig ble skrevet i denne
rapporten.
REUT Community Mental Health
Registered Society “Avivit” Hostel
Avivit Hostel, 6 Avivit St., Jerusalem
96508, Telefax: 02-6432551
E-post: [email protected]
28. juni 2011
Til,
M.G.A.R. Selskap
pg. 18
Re: Assaf Binyamini, Id. Nr. 29547403
- Psykososial rapport
Generell bakgrunn: Assaf ble født i
1972, ungkar, bor alene i en leilighet
på HaRakefet St. under status som
beskyttet innkvartering (skjermet
bolig)
på
vegne
av
en
rehabiliteringskurv, han lever ved
hjelp av en uføretrygd på bakgrunn av
en psykisk funksjonshemning.
Assaf er den eldste sønnen i en
familie som består av fire personer.
Foreldrene hans ble skilt da han var
åtte år gammel, og forholdene mellom
foreldrene hans under ekteskapet
beskrives som harde. Faren giftet seg
på nytt og Assaf hadde tre halvsøsken
fra dette ekteskapet. Etter skilsmissen
pg. 19
ble Assaf
søsteren.
igjen
hos
moren
og
Siden barndommen led Assaf av
emosjonelle og motoriske vansker.
Etter bostedskifte i en alder av 4 år,
sluttet han å snakke. Han ble henvist
til psykoterapi i en terapeutisk
barnehage. Assaf var et stille barn
som pleide å isolere seg, han tilbrakte
ettermiddagstimene med å lese
historiebøker, jobbe på datamaskiner,
hans eneste sosiale aktivitet var
innenfor rammen av sjakkspill.
I ungdomsårene forverret hans
mentale helsetilstand seg kraftig, han
utviklet
forfølgelsesvillfarelser
(uleselig), blant annet mot sin fars
kone. Et selvmordsforsøk ble utstilt,
pg. 20
og han ble lagt inn på sykehus flere
ganger på Geha Mental Health
Center. Et forsøk på å rehabilitere
ham ble utført på et herberge i Petah
Tikva, men det mislyktes. Fra denne
alderen var han ikke lenger integrert i
noen rammer, han var et sosialt avvist
barn, hans underlige oppførsel
forårsaket også stor aggresjon fra
omgivelsene mot ham, og dette
forverret tilstanden hans enda mer.
I begynnelsen av 20-årene led Assaf
av forskjellige symptomer, de viktigste
var obsessive-compulsive, som også
inkluderte
selvskading
slike
manifestasjoner av fysisk selvskading
kom aldri tilbake på denne måten,
men for øyeblikket gjør Assaf vondt for
pg. 21
seg selv, ved hjelp av måten han
bruker for å takle samfunnet, og
virkeligheten som omgir ham (og
angående dette problemet - ytterligere
informasjon vil bli gitt i oppfølgeren).
I 2004 ble Assaf innlagt på
rehabiliteringsavdelingen i Kfar Shaul
og derfra flyttet han til et beskyttet
overnattingssted (skjermet bolig) med
eskorte av Enosh Mental Health
Association. I løpet av årene han ble
behandlet
på
rehabiliteringsavdelingen
ble
tilstanden
forbedret,
de
tvangssyndromene svekket betydelig,
og det ble ikke observert noe
psykotisk
innhold
som
vrangforestillinger
eller
pg. 22
hallusinasjoner. Assaf ble eskortert av
rehabiliteringsteamet til Kfar Shaul
psykiatriske sykehus, han fortsatte å
motta eskorte på sin bolig gjennom
Enosh Mental Health Association, han
fikk psykiatrisk behandling, hans
mentale helsetilstand har stabilisert
seg og han bor uavhengig i
samfunnet.
Assaf jobbet frivillig i flere år på
National Library of Israel, men han
forlot på grunn av en forverring i sin
fysiske tilstand. Etterpå jobbet Assaf i
omtrent
halvannet
år
hos
Ha’Meshakem Sheltered Company
(2005 - 2006). Han forlot på grunn av
vanskeligheter med de ansatte, ifølge
ham. Deretter jobbet han i et skjermet
pg. 23
produksjonsanlegg på HaOman St.,
og
han
dro
på
grunn
av
transportvansker mens han prøvde å
komme til denne arbeidsplassen. I
løpet av 2006 - 2007 har en gradvis
nedgang i hans fysiske og mentale
tilstand funnet sted, og siden den
gang lider han av en ansamling av
mentale og fysiske problemer ryggproblemer,
fordøyelsesproblemer, forverring av
psoriasisstilstanden, leddproblemer,
mer
alvorlige
og
hyppigere
angstanfall. Assaf har mistet troen på
de offentlige tjenestene, han hevder at
det er en forringelse i kvaliteten på
tjenesten og profesjonaliteten til de
ansatte. Han har avsluttet sin
pg. 24
forbindelse og forholdet til Enosh
Mental Health Association, forsøkt en
eskorteopphold ved hjelp av Kidum
REUT Community Mental Health
Registered Society “Avivit” Hostel
Avivit Hostel, 6 Avivit St., Jerusalem
96508, Telefax: 02-6432551
E-post: [email protected]
Foreningen, som ikke har lyktes. I april
2007 henvendte han seg til Tzohar
Association, en privat forening som
driver rehabilitering og gjenoppretting.
I november 2007 ble han henvist til
Reut Community Mental Health
Register Society og ble innlagt under
statusen som beskyttet innkvartering
pg. 25
(skjermet bolig) på Avivit Hostel, og
han blir eskortert av vandrerhjemets
stab.
Under vår eskorte, gitt i løpet av de tre
siste årene, kan en forverring av
Assafs
mentale
helsetilstand
observeres, og følgende er flere
indekser
angående
denne
forverringen:
A. Assafs mistankenivå øker, en
mistanke som intensiveres av et
pessimistisk verdensbilde, en absolutt
mangel på tillit og tro på noen
terapeutisk faktor, enten medisinsk,
psykiatrisk
eller
profesjonell.
Forholdet som han opprettholder med
Vandrerhjemets stab er veldig delvis,
han nekter å ta imot guider
pg. 26
(instruktører) fra vandrerhjemmet og
han er villig til å opprettholde
kontakten
utelukkende
med
sosionom, som han også ser på som
en representant for et system som
ikke søke hans velvære.
B. En tendens til isolasjon som
forverres. Assaf er ikke koblet til noen
sosiale rammer. Han opprettholder
ikke noe vennlig menneskelig forhold,
ikke med vandrerhjemets innbyggere,
og som nevnt ovenfor, verken med
guider
(instruktører)
fra
vandrerhjemmet, ikke med familien,
som han også distanserer seg fra,
nesten opp til en fullstendig løsrivelse
( Ordet "nesten" brukes siden moren
insisterer
på
å
opprettholde
pg. 27
forbindelsen til tross for sin motstand).
Han deltar ikke i noe samfunnsliv,
befinner seg tilbaketrukket i fullstendig
ensomhet på lørdager og høytider,
han svarer ikke på noe tilbud om å bli
med i en viss ramme, en begivenhet,
ferieeves og lignende.
C. Forviklinger og møter med
terapeutiske faktorer: I løpet av de tre
årene vi har fulgt Assaf, klarte han å
bytte mellom flere familieleger ved
HMO, noen av dem søkte tydelig hans
velvære, men han visste ikke hvordan
å identifisere dette. Han kranglet og
kranglet med ansatte ved Mental
Health Community Clinic i Kiryat Yovel
og nektet direkte å fortsette sin
psykiatriske overvåkning der. Også
pg. 28
der prøvde personalet å komme mot
ham, men han la ikke merke til det. Til
tross for at han er den største lidelsen
av denne historien, appellerte han til
enhver enhet relatert til mental helse
for å få en alternativ psykiatrisk
overvåking. Til slutt, etter vår appell til
Ir Ganim HMO, ble det oppnådd en
viss ordning, utover lovens bokstav,
noe som gjorde det mulig å overvåke
på HMO. Møtene hans er alltid
ledsaget av å skrive dusinvis av
klagebrev, inkludert appeller til media,
med hensyn til alle faktorene som
behandler ham: rehabiliteringskurven,
Reut Community Mental Health
Registered
Society,
National
Insurance Institute, HMO's and more.
pg. 29
D. Boikott av vandrerhjemmet og
eskorteforeningen: Selv om han
fortsetter å motta en eskorte på vegne
av Reut Community Mental Health
Register Society, nekter han å
ankomme alene til vandrerhjemmet,
og møtene utføres utelukkende som
husoppringning. Hans mistanke og
fiendtlighet
er
rettet
mot
Vandrerhjemets stab og beboere, og
han skriver til og med klager og klager
sterkt over selve eskorten. Ikke desto
mindre eksisterer et visst nivå av
normal virkelighetsvurdering, og til
tross for sinne og klager, har han
avstått så langt fra å koble forholdet til
oss også.
pg. 30
E. Et økende nivå av angst: Assaf er
veldig engstelig for sin kommende
fremtid, både med tanke på sin
psykiatriske
helse
og
hans
overnattingsmuligheter så vel som
økonomisk og eksistensielt. Dette
angstnivået gjør at han lever i
uutholdelig knapphet og nøysomhet.
F. Avholdenhet og nøysomhet i det
daglige liv: Assaf er overbevist om at
han i den ikke så fjerne fremtiden vil
bli hjemløs, og ut fra sine egne
betraktninger sparer han elektrisk
kraft og sparer på andre utgifter, og
derfor gjør han det ikke varme opp
leiligheten sin om vinteren, ikke varme
opp maten, og han tillater seg ikke å
oppleve glede eller tilfredshet. Han
pg. 31
økonomiserer også når det gjelder
helsemessige forhold, for eksempel
tannbehandlinger eller medisiner som
kan lindre den fysiske lidelsen og
smertene han lider av.
REUT Community
Registered Society
Mental
Health
“Avivit” vandrerhjem
Avivit Hostel, 6 Avivit St., Jerusalem
96508, Telefax: 02-6432551
E-post: [email protected]
G. Et obsessivt engasjement i
korrespondanse og skriving til enhver
mulig faktor som han tror at historien
hans kan berøre hjertet hans, og
dermed få ham til å yte bistand innen
pg. 32
omfattende korrespondanse har blitt
hans livsutøvelse, skriver han,
fotograferer
og
noen
ganger
distribuerer i dusinvis av eksemplarer
, til regjeringskontorer, Knessetmedlemmer,
tidsskrifter
og
magasiner,
foreninger,
advokatfirmaer, private organer og
enheter, forretningssteder og mer. I
de fleste tilfeller mottar han ingen
svar, i visse tilfeller får han litt
oppmerksomhet - denne praksisen
tildelte mening og innhold til livet hans.
Ifølge ham vil han fortsette, så lenge
han er i live, og dette er hans måte å
kjempe for de rettighetene han
fortjener.
pg. 33
H. Vanskeligheter med å tilpasse seg
arbeidsplasser: Assaf utvekslet over
hele tidsperioden flere arbeidsplasser,
hver
gang
på
grunnlag
av
vanskeligheter eller tilgjengelighet
eller
klager
angående
arbeidsforholdene hans. Det skal
imidlertid bemerkes at han nylig fant
seg selv et forretningssted som
sysselsetter ham tre ganger i uken, og
foreløpig er de godt fornøyd med ham.
Assaf selv har ikke mye tro på dette
stedet, men frem til i dag, og de siste
to månedene har han klart å holde ut.
Oppsummert: det er ingen tvil om at
hans psykiatriske bilde ikke er vanlig,
det er flere evner som er relativt
bevart, for eksempel: den kognitive
pg. 34
evnen, hans muntlige og skriftlige
uttrykksevner, og på den annen side
en alvorlig psykisk skade. Han ligger i
en lukket sirkel av ensomhet og
fortvilelse. Naturen til symptomene
hans tillater ham ikke å få hjelp eller
støtte, han er overbevist om at hele
verden er mot ham, at det ikke er noen
vei ut, og at situasjonen bare vil bli
verre. Det er ingen psykotiske utbrudd
i vanlig forstand, men det eksisterer
raserianfall og alvorlig aggresjon, som
for tiden hovedsakelig er rettet mot
moren sin når hun tør å besøke ham
(dette var mye verre da han bodde
med en partner som led av hans
alvorlige raserianfall , og som et
resultat ble vi tvunget til å avvikle
pg. 35
deres partnerskap for leiligheter). Når
det gjelder Assaf, er sensasjonen at
hele strukturen er en hermetisk
paranoid
struktur,
hans
virkelighetsdømm er veldig mangelfull
og mangelfull, og dette er spesielt
tydelig når han ikke identifiserer
menneskene som ønsker å hjelpe
ham, og han skyver alle bort. Det er
mulig å legge merke til tilbakegang av
effekten, inntil fraværet av noen
menneskelige følelser, selv med
hensyn til nære mennesker eller
omsorgspersoner / terapeuter, som
han har daglig kontakt med. Den
dominerende følelsen som styrer ham
er fortvilelse, som stadig forverres.
Dette påvirker livskvaliteten hans, for
pg. 36
ikke å snakke om det ekstremt lave
livsnivået han lever i.
Som personen som har ledsaget ham
de to siste årene, og fra samtalene
han hadde med psykiateren som
behandlet ham, er det ingen tvil om at
hans atferdsvansker, hans mentale
problemer, raserianfall og lignende,
hører sammen og kommer fra hans
mentale forstyrrelse, og derfor bør
hans
sløv,
fornærmende
og
skandaløs oppførsel også betraktes
som et symptom på problemene hans
og ikke som en egen del av dem.
Naomi Harpaz
Sosialarbeider
pg. 37
The Avivit Hostel
Ir Ganim.
8) Nedenfor er noen forklaringer /
detaljer
om
handicappedes
boligtilstand.
en. Problemet med å finansiere /
betale husleie - for mange år siden (og
det er ikke klart av hvem, men
tilsynelatende
noen
myndighetsperson), ble det bestemt
at funksjonshemmede som bor i
samfunnet var kvalifisert for 770
kroner per måned for å betale leie.
Som kjent har boligprisene steget i
Israel de siste årene, noe som naturlig
nok øker leien. Men tallet på 770
kroner, helt vilkårlig satt for mange år
pg. 38
siden uten noen forklaring eller logikk,
er ikke oppdatert.
Dessverre, selv etter omfattende
korrespondanse (tusenvis eller til og
med titusenvis av brev, og til
beklagelse fra denne forfatteren, er
disse tallene ingen overdrivelse),
sendt til alle mulige partier forskjellige pulter i Ministry of Housing
and Construction, andre departement,
som
Finansdepartementet
og
Statsministerens
kontor,
mange
journalister, mange som denne
forfatteren har snakket med personlig,
mange advokater og til og med
etterforskningsfirmaer og ambassader
i utlandet - ingenting har hjulpet.
pg. 39
Resultatet er at støttebeløpet ikke er
oppdatert
og
mange
funksjonshemmede blir kastet ut i
gatene for å dø der av sult, tørst eller
kulde om vinteren eller varmen
hjerneslag
sommeren.
og
dehydrering
om
Det
skal
bemerkes
at
rettighetsorganisasjoner, som Yedid:
Association
for
Community
Empowerment og universiteter og
høyskoler juridiske hjelpeklinikker
som denne forfatteren samsvarer
med, aldri er i stand til å hjelpe, av en
enkel grunn: Støttebeløpet på 770
pg. 40
kroner er foreskrevet ved lov, og
rettighetsorganisasjoner kan hjelpe i
henhold til gjeldende lov. Den eneste
adressen der det er behov for
lovendringer, er Knesset.
Men saker blir bare mer kompliserte:
Som kjent er det lenge (disse linjene
ble skrevet på fredag 17. januar 2020)
Israel har vært i den ene valgkampen
etter den andre, og til og med det
tredje valget, som er planlagt i seks
uker derav, vil ikke nødvendigvis
forkynner etablering av en fungerende
regjering. Det skal bemerkes at selv
når Knesset og regjeringen svarte på
henvendelsene fra denne forfatteren
og de handikappede organisasjonene
og mange andre i spørsmålet om
pg. 41
hjelpen, henvendte medlemmer av
Knesset automatisk henvendelsene til
rettighetsorganisasjonene, selv om
medlemmene i Knesset er klar over at
organisasjonene i dette tilfellet ikke er
adressen; det er de selv.
b.
Kommunikasjon
med
leilighetseiere: det er mange tilfeller
der de funksjonshemmede sliter med
å forhandle med leilighetseiere på
grunn av deres funksjonshemming
eller
sykdom.
Under
disse
omstendighetene må sosionomer
tjene som meklere, og de fleste
sosionomer kan ikke virkelig påta seg
denne rollen i alle tilfeller. Dessuten
har de siste årene dyp kutt i antall
sosionomstillinger, sammen med
pg. 42
vanskelige arbeidsforhold, lav lønn,
hyppig utilbørlig behandling fra
pasientenes familier - som ofte
urettmessig anser sosionomene som
ansvarlige for mangelfull pleie
pårørende får - kombinert med den
umulige arbeidsmengden som noen
ganger tvinger dem til å neglisjere
presserende eller farlige tilfeller, bidra
til
de
funksjonshemmedes
vanskeligheter med å finne en
passende
leilighet
og
for
sosionomene å hjelpe ham.
c. Pasientenes betalingsmidler - det er
tilfeller der en person flytter for å bo i
samfunnet etter en lang periode på
sykehus og mangler de normale
vanene i livet, som å gå på jobb eller
pg. 43
ta ansvar for å styre livet sitt. Ofte er
betingelsene for å signere en
leieavtale,
for
eksempel
en
garantisjekk,
uoppnåelige
for
mennesker i dette stadiet av livet.
Tidligere strukturer for behandling og
rehabilitering (hvorav en av disse
forfatterne brukte for 25 år siden da
han ble utskrevet fra sykehus til et
hjelpeapparat) har blitt stengt eller har
brutt sin virksomhet de siste årene, og
dermed forhindret rehabilitering av
mennesker i dette stadiet av deres liv
, som ikke kan gjøre fremgang uten
disse kritiske behandlings- og
rehabiliteringsstrukturene.
d.
Reguleringsproblemer
for
øyeblikket er det en fullstendig
pg. 44
ubalanse med hensyn til rettigheter og
plikter fra leilighetseiere på den ene
siden og leietakere på den andre
siden. Mange lover beskytter huseiere
mot mulig misbruk av leietiden fra
leietakernes side. derimot er det ingen
lover for å beskytte leietakere mot
misbruk av leilighetseierne. Følgelig
inkluderer
leiekontrakter
mange
skandaløse, drakoniske og til og med
ulovlige klausuler, og det er ingen
lover for å beskytte leietakerne, som
er
tvunget
til
å
signere
leiekontraktene. I mange tilfeller har
leietakere ingen lovlig rett til å gjøre
innvendinger mot de skadelige
klausulene som de må signere som
betingelse for leie av eiendommen, og
pg. 45
de er fullstendig utsatt for lukrigheten
til leilighetseierne, noen ganger til og
med i løpet av leieavtalen. Dette er
åpenbart et problem for befolkningen
generelt, men man bør tenke på at det
naturlig nok er vanskeligere for
vanskeligstilte grupper, som for
eksempel funksjonshemmede eller
syke å takle leilighetseiere under
disse omstendighetene.
e. Vanskeligheter med forklaringer det er betydelige vanskeligheter med
hensyn til de vanskeligheter som er
reist og avsløringen av dem på den
offentlige arenaen med det formål å
gjøre nødvendige endringer. De
nåværende prioriteringene til de
forskjellige mediene, som ikke er
pg. 46
interessert i emnet, fordeling mellom
funksjonshemmede organisasjoner,
uinteresse for mange parter i
samfunnet der vi lever for å ta en aktiv
rolle i arbeidet med å rette og forbedre
situasjonen veie og hindrer i stor grad
innsatsen for å øke bevisstheten om
disse problemene på en måte som vil
tvinge medlemmer av Knesset til å
endre lovene i stedet for å fortsette å
ignorere dem og ikke gjøre noe. Det er
en annen vanskelighet med å starte
en
reklamekampanje:
funksjonshemmede som lever på en
uførepensjon kan ikke betale de
enorme summene reklamebyråer
krever for å styre en kampanje for å
håndtere dette problemet, og de store
pg. 47
innsatsene fra denne forfatteren for å
omgå dette hinderet ved Å bli med i et
studentreklameprosjekt
har
ikke
hjulpet, fordi studentene ikke har vist
interesse og ansett problemet som
viktig.
9) Link til channelelyoutube jeg åpnet
28. april 2020:
https://www.youtube.com/channel/UC
X17EMVKfwYLVJNQN9Qlzrg
10) 10. august 2018 ble jeg med i en
sosial bevegelse kalt "We Shall
Overco e" m- en bevegelse som søker
å
representere
interessene
til
gjennomsiktige funksjonshemmede,
pg. 48
nemlig: mennesker som lider av
alvorlige helseproblemer som ikke er
iøynefallende utenfor usynlighet som
nekter sivile og sosiale rettigheter i
veldig stor skala.
Dets direktør og grunnlegger av
bevegelsen er Tatiana Kadochkin,
som det er mulig å nå i telefonnummer
972-52-3708001 søndag til torsdag
fra klokka 11 til 20 - bortsett fra jødiske
og israelske høytider.
Jeg legger ved en lenke til
bevegelsens
hjemmeside:
https://www.nitgaber.com/
11) mine telefonnumre:
hjemme-972-2-6427757.
cellular-972-52-4575172.
pg. 49
fax-972-77-2700076.
12) Flere personlige detaljer:
Fødselsdato: 11. november 1972
Sivilstand singel.
pg. 50